Nasjonalparkkommunen Beiarn

 
  
Beiarn kommune har i 2012 fått status som Nasjonalparkkommune. Beiarn kommune er nr 33 i rekken med nasjonalparkstatus. Det betyr at over 300 km² av kommunens totalareal ligger innenfor vernesonen.
 

Nasjonalparkkommunens formål er å bevare det vakre fjellområdet med dets geologi, fauna og flora, hvor naturforholdene er mangfoldig, varierende og verdifulle.

 
beiarn_npk.png
 

Nasjonalparker

 

For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn.

I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og natur- og kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep.

(Lov om naturvern. §3 Nasjonalparker)
 
Direktoratet for Naturforvaltning trekker frem nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstempel på ”villmarksnatur, stillhet og ro”
 
panorama_tollaadalen_bernt_staale_kristensen.jpeg
Foto: Bernt Ståle Kristensen
 
Nasjonalparker knyttet til Beiarn:

 

Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark

 

Saltfjellet/ Svartisen nasjonalpark utgjør et areal på total 2102 km² fordelt på kommunene Beiarn, Meløy, Rødøy, Rana, Saltdal og Bodø.

 

Nasjonalparken byr på et mangfold av opplevelser. I en spektakulær og variert natur med planter, dyr og fugleliv, jakt, fiske og friluftsliv sommer som vinter. Her er det et eldorado av merkede turstier og et terreng som lar deg velge mellom enkle dagsturer og ekstreme toppturer. Fjellsko eller ski? Ja takk, begge deler! Det drives jakt og fiske av ørret og røye. Enkelte år er også rypebestanden stor. Husk jakt- og fiskekort. DNT har flere selvbetjente hytter til bruk for overnatting.
 

Formål og særpreg:

Nasjonalparkkommunens formål er å bevare det vakre fjellområdet med dets geologi, fauna og flora, hvor naturforholdene er mangfoldig, varierende og verdifulle.

 

Lokalisering

Nasjonalparken strekker seg gjennom 6 kommuner i Nordland fylke. Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø.

 

Kulturminner:

Innenfor nasjonalparkkommunen er det registrerte kulturminner og kulturmiljø ved Staupåtind, Tverrådalen, Tollådalen og Stabbursdalen.

 

Friluftsliv:

Merkede fotturer sommer og høst, skiløyper vinterstid, DNT overnattingshytter, Jakt og fiske

 

Adkomst:

Rv. 812/813 til Beiarfjellet.

Kjør over Beiarfjellet til Storjord. Ta av opp mot Tollådal.
 

Overnatting/ servicetilbud

Beiarn kommune: Tlf: 75 56 90 00

www.beiarn.kommune.no

Turistinformasjonen (sommeråpent) 75 56 95 00

Bodø og Omegn Turistforening: 75 52 14 13

www.bot.no

Beskrivelse hos Miljøstatus Nordland

 

Kart

Saltfjellkartet (1:100 000)

Turkart Beiarn kommune, Mesterkart

 

Oppsyn/ forvaltning

Fylkesmannen i Nordland

www.fylkesmannen.no

SNO Statens Naturoppsyn

 
gapahukan_foto_laila_gabrielsen  lirype_tollaadalen_bernt_staale_kristensen  koch-hytta_foto_laila_gabrielsen.jpg
Foto: Laila Gabrielsen                      Foto: Bernt Ståle Kristensen           Foto: Laila Gabrielsen

tollaadal_jente_utsikt_oerjan_kristensen.jpg  hoest_stolposan_bernt_staale_kristensen.jpeg  tollaadal_2_bernt_staale_kristensen.jpeg
Foto: Ørjan Kristensen                      Foto: Bernt Ståle Kristensen          Foto: Bernt Ståle Kristensen

Làkho nasjonalpark (Sundsfjordfjella)

 
Láhku nasjonalpark finn vi i Glomfjordområdet og den ligg nær Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og nokon av dei største villmarksprega områda i Nordland. Nasjonalparken har areal i dei tre kommunane Beiarn, Gildeskål og Meløy og femner om delar av nedbørfeltet til Sundsfjordvassdraget, Fykanvassdraget, Arstadvassdraget og Gråtådalsvassdraget. Nasjonalparken er ca 188 kvadratkilometer.
 
 

Verneområder

For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde (§5 Landskapsverneområder)
 

Gåsvatnan landskapsvernområde

 

Kvitbergvatnet, Skjevlfjellet, Gåsvatnan og Tverrbrennvatnet.

Grotte- og karstforekomster. Norges største uregulerte, underjordiske elvesystem hvor flere bekker møtes og samles i ei grotte i blå og kvit marmor. 

Rik geologi som har gitt en rik og variert flora. Artsrike reinroseheier og kalkkrevende arter rundt Skjevlfjellet, som er et av de aller rikeste for hele Saltfjellområdet.
Det er et rikt dyreliv i landskapsvernområdet. Spesielt viktig er området rundt Kvitbergvatnet for våtmarksfugl, men hele området betegnes som viktig for annet små- og storvilt. Vassdragene har en rik ferskvannsfauna.

Gåsvatnan er et populært friluftsområde og et sammenhengende naturområde med både samiske og andre kulturminner 
tverrbrennvatn_laila_gabrielsen.jpg
Foto: Laila Gabrielsen
 

Naturreservat

Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart

(§8 Naturreservat)
 

Váhèanjohka naturreservat

 

Formålet med fredningen er å bevare et område med rike skogtyper, stor artsrikdom og mange kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna. 

Ligger på vestsiden av Gråtådalen. Kalkrik bergrunn med flere grotter. Bjørke- eller furuskog. Furuskogen er hovedsaklig av en tørr kalktype mye rødflangre, brudespore, reinrose, bakkesøte og bergstarr. I 2008 ble lavarten småjordglye funnet her. Den var sist funnet i Norge i 1863, og hadde status som regionalt utdødd (RE) i forrige rødliste. Statusen er i siste utgave av rødlista endret til kritisk truet. CR.  
Bjørkeskogen er særlig rik i Svartvasslia. Den domineres her av lågurtvegetasjon med mange kravfulle og sjeldne planter, bl.a. flere orkidéarter og hybriden mellom skavgras og fiellsnelle. Det fins også innslag av frodige høgstaudepartier. Det er et stort potensial for sjeldne og rødlistede sopper i reservatet, men dette er ikke blitt undersøkt skikkelig enda.
 

Arstadlia/Tverviknakkan naturreservat

 

Mellom Moldjord og Tvervik.

En frodig og artsrik høgstaudeskog. Formålet er å bevare verdens sannsynligvis nordligste almeforekomst med  ekstremt frodig og artsrikt planteliv i Arstadlia, nasjonalt verneverdig kalkfuruskog med rike orkidéforekomster i Tverviknakken samt kalkberg i Stihammaren med hyppig forekomst av låglandsbjørk og mange andre kravfulle planter.
 

Leirvika (våtmarksområde-Soløy) naturreservat

 

Nedre deler av Beiardalen består av flere store slynger gravd ut av isen. Elva har nå utløp langs land på vestsida, mens bukta i øst er full av sedimenter. De interessante strandområdene finnes i og øst for elveosen. Reinøra er ei stor elveør i utløpet, med strandeng på sand, grus og leire. Leirvika og de ytre delene av Soløymarka har ei stor, skjerma strandeng. Den har et velutviklet drenerings-system og flere panner og pøler. Leire og silt er hovedsubstrat, men mot elveosen i vest blir det mer sand/grus. Lokaliteten er lite påvirket. På vestsida, ut mot elva, ligger et mindre, oppdyrket felt. Lia øst for Leirvika har klare botaniske verdier i kalkberg og rasmark med bl.a. tindved og marisko. Området har et rikt fugleliv, spesielt i trekktida, og representerer et meget attraktivt naturområde med fantastiske fjellformasjoner (Seglfjellet).

Fredningen ivaretar et unikt strandengområde (elveør) med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Dette er den best utviklete, mest varierte, og minst påvirkete elvemunnings-strandenga i fylket. Lokaliteten er av nasjonal, kanskje internasjonal, verdi.
 

Fiskosura naturreservat

 Ligger på den sørøstvendte siden av Beiardalen, sør for Tollånes.

Rikt skogområde med truet, sjelden og sårbar natur, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særlig betydning for biologisk mangfold i form av kalkskog, lågurtskog og høystaudebjørkeskog med tilhørende flora og fauna. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.  

Beskrivelse hos Miljøstatus Nordland

 

Nasjonale vassdrag

Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene St.prp. nr 32 (2006-2007).
 
Storåga - nasjonalt laksevassdrag  
 
Beiarfjorden - nasjonal laksefjord
 

Verna vassdrag

 

Tollåga, Gjeddåga og Tverråga
 

Elver og vanns viktige del av et kontrastrikt landskap med store høydeforskjeller mellom høyfjell og dalbunn. Vassdraget utfyller et stort villmarksområde, delvis i nasjonalpark. Friluftsliv er viktig bruk. Det er svært store kulturminneinteresser langs vassdraget. Mange av disse er knyttet til spor etter samisk bosetning. Gjeddåga og Tollåga er oppvekstområde og den viktigste gyteplassen for laks, sjøørret og sjørøye.

 

Landskapsformer

(Aurland naturverkstad Rapport 5-2011)
 

Verdiklasse BI: Typiske og representative landskap.

Urørthetsklasse II: Landskapsområder med ubetydelige naturinngrep: Ingen tyngre inngrep preger landskapsområdene direkte. Kun et fåtall enkle og vegløse bygningsmiljø (setre, gammer og hytter) per landskapsområde tillates. Merka stier og sleper, varder, reingjerder, småskala nedlagte fløtningsanlegg, gangbro over elver, klopper over myr, etc. Inngrepene er små og reversible.

 

Storforma fjellmassiv: Gilatinden

Lågfjellshei: Lurfjell

Elvedaler: Tverrådalen, Tollådalen

Lågfjellsdal: Innerskogbotn

 

Verdiklasse A2: Inntrykkssterke landskap med god variasjonsrikdom.

Urørthetsklasse I: Landskapsområder med villmarkspreg:

Ingen påvirkning. Landskapsområdene framstår som helt, eller tilnærmet helt urørte.

Alpint fjell- og botnlandskap: Spisstinden – Skjellåtinden

Storforma fjellmassiv: Tellingen
Lågfjellshei: Smågåsvatnan - St. Olav
 

Verdiklasse B1, Urørthetsklasse I

Storforma fjellmassiv: Stauptinden – Hengfjellet, Muoidetinden – Tverråfjellet,

Bjøllvassfjellet

Verdiklasse B1, Urørthetsklasse I

Høyfjellsdaler: Tverråsanden

                                    

Verdiklasse A2, Urørthetsklasse I

Høyfjellsdaler: Tollasandan, Sjelmmå

 

Verdiklasse A2, Urørthetsklasse II

Viddedal: Riebivágge

 

Verdiklasse B1, Urørthetsklasse I

Fjellvidde: Riebitjåhkkå

 

 

 

 

Naturtyper - Artsmangfold
 

(Biofokus-Rapport 2011-8)

Verdi A = svært viktig verdi B = viktig verdi C = lokalt viktig

 

Tollådalen- B

Bjørk (brysthøydediameter opp til 15 cm) er dominerende treslag i hele lokaliteten. Der busksjikt forekommer, består dette av vierkratt. I fuktige søkk domineres feltsjiktet av høgstauder som ballblom, tyrihjelm, turt, kvann, hvitbladtistel, myskegras, skogstorkenebb, skogstjerneblom, marikåpe sp., enghumleblom, mjødurt, geitrams, setersyre, skogrørkvein, rød jonsokblom, fjellforglemmegei og engsoleie. På grunnlendte kalkrygger forekommer en blanding av lave urter og krevende fjellarter som setermjelt, snøsøte, fjellfrøstjerne, fjelltistel, fjelløyentrøst, rynkevier, tågebær, setergråurt, blankbakkestjerne, småbergknapp, perlevintergrønn, marigras og svartstarr. Marinøkkel og agnorstarr er påvist ved

Bukkhaugbua. Mellom kalkryggene finnes områder med fattigere vegetasjon, stedvis dominert av finnskjegg. Lengst i sør finnes områder der feltsjiktet domineres av reinrose med krevende følgearter som setermjelt, snøsøte, flekkmure, dvergjamne, bergstarr, bjønnbrodd og

fjellhvitkurle. Grynvrenge, glattvrenge og fjellnever er vanlig på kalkberg i hele lokaliteten. Vrenge-artene forekommer også på bjørk. Lokaliteten har trolig et visst potensial for beitemarkssopp, men kartleggingen fant sted på et tidspunkt hvor fungaen er dårlig utviklet, og leting etter sjeldne sopp ble derfor ikke prioritert. Eldre funn av fjellmarinøkkel, fjellnøkleblom (NT) og Småsøte (NT) med dårlig nøyaktighet kan muligens føres til sørenden av lokaliteten.

 

BukkhaugbuaV- A

Vegetasjonen domineres av reinrose, samt andre krevende arter som reinrose, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, fjelltistel, fjelløyentrøst, flekkmure, rynkevier, setermjelt, fjellbakkestjerne, snøbakkestjerne, snøsøte, bergveronika, bjønnbrodd og bergstarr. På de aller rikeste og mest

eksponerte rabbene finnes i tillegg rabbetust, blåmjelt, reinmjelt, fjellkurle og småsøte (NT). Nederst i lia, i mer beskyttede områder, vokser også kvann, ballblom, marigras, fjellsnelle, dvergjamne, svartstarr, grønnkurle, norsk vintergrønn og grønnburkne. Fjellhvitkurle finnes her i til dels store mengder. I fuktige sig forekommer også gulsildre, jåblom, sotstarr og hårstarr, og her er i tillegg påvist grannsildre (NT). Marinøkkel vokser spredt i hele lokaliteten, mens fjellnøkleblom (NT) er påvist like vest for Bukkehaugen.

 

Giggo S - B

På rabbene domineres vegetasjonen av krevende arter som reinrose, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, fjelltistel, fjelløyentrøst, flekkmure, rynkevier, setermjelt, snøsøte, fjellbakkestjerne, bjønnbrodd, fjellsnelle, svartstarr, og bergstarr. Rabbetust, reinmjelt, fjellkurle, småsøte (NT) og reinstarr (NT) forekommer på de mest eksponerte partiene. Marinøkkel vokser spredt. I mer beskyttede områder finnes ballblom, marigras, jåblom, hårstarr, dvergjamne og grønnkurle. Gulsildre, issoleie og snøsoleie (NT) forekommer i de små snøleiepregede partiene. Fjellhvitkurle vokser i til dels store mengder i ellers triviell lesidevegetasjon.

 

Riebitjåhkkå N- A

Vegetasjonen i de overrislede snøleiene er svært sparsom og domineres av spredte individer av vivipar fjellrapp, brearve, polarvier (?), knoppsildre, fjellsyre, tvillingsiv, grynsildre (NT), grannsildre (NT), dvergsyre (NT) og snøgras (VU). Issoleie og snøsoleie (NT) forekommer på

fuktige, men ikke overrislede, partier. Nedenfor finnes de overrislede snøleiene tørrere engsnøleier med blant annet engsoleie, stivstarr, haurerug, snøsøte og lodnemyrklegg (NT).

Et eldre funn av dvergrublom (EN) kan trolig også føres til denne lokaliteten.

 

Skogfjellet SØ - B

Vegetasjonen domineres av krevende arter som reinrose, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, fjelltistel, flekkmure, rynkevier, setermjelt, fjellbakkestjerne, snøbakkestjerne, snøsøte, svartstarr, bergstarr, bjønnbrodd, dvergjamne og grønnkurle. Rabbetust, fjellkurle, reinmjelt, snørublom, snømure og småsøte (NT) forekommer på de mest eksponerte partiene. Marinøkkel vokser spredt. Gulsildre finnes i fuktigere partier. Fjellhvitkurle er vanlig forekommende i noe mer beskyttede områder. De rike rabbene finnes i mosaikk med mer triviell vegetasjon.

 

Bukkehaugen- B

Vegetasjonen på rabbene domineres av krevende arter som reinrose, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, fjelløyentrøst, rynkevier, setermjelt, flekkmure, snømure, snøsøte, snørublom, bergrublom og grønnkurle. Reinmjelt, bergstarr, rabbetust og småsøte (NT) forekommer på de mest eksponerte partiene. Marinøkkel er relativt vanlig i lokalitetens venstre deler. Eldre funn av kalklok (NT) og fjellnøkleblom (NT) med dårlig nøyaktighet kan muligens også føres til denne lokaliteten.

 

Djupvasslia - C

Vegetasjonen domineres fullstendig av trådstarr. Andre vanlige arter er blåtopp, sveltull, småbjønnskjegg og tepperot. I tillegg finnes svært krevende arter som brudespore, grønnkurle, sumphaukeskjegg, gulsildre, fjellfrøstjerne, fjelltistel, bjønnbrodd, jåblom, breiull, sotstarr, gulstarr, agnorstarr og hårstarr.

 

Midtistufjellet NV- A

Rabbene dominerers av artersom reinrose, flekkmure, rynkevier, fjellfrøstjerne, bergstarr, snøbakkestjerne, rabbetust, fjellsmelle, bergrublom, snørublom, snøsøte, setermjelt, reinmjelt og fjellpryd. I de sene og rike snøleiene finnes arter som snøsoleie (NT), snøgras (VU), Issoleie, dvergsyre (NT), grannsildre (NT), grynsildre (NT) og jøkelsmåarve. I partier med grassnøleier finnes lodnemyrklegg (NT) spredt. På små beskyttede, loddrette og kalkrike bergflater finnes et utvalg av arter innen slekta blygmoser. Holeblygmose som er slektas vanligste art forekommer spredt i lokaliteten. Videre ble også passblygmose og radblygmose påvist. De to sistnevnte opptrer langt mer spredt enn holeblygmose og er svært kalkkrevende.

 

Kruhkki- B

I de rike våtsnøleiene finnes arter som brearve, rypestarr, tvillingsiv, polarvier, grannsildre (NT), snøgras (VU), jøkelsmåarve, grynsildre (NT) og issoleie. I de litt tidligere snøleiene inngår arter som fjellpestrot, snøsoleie (NT), lodnemyrklegg (NT) og rynkevier