I 1995 søkte Beiarn kommune om å få godkjent motivet som kommunens våpen. Bakgrunnen var i hovedsak de mektige furuskoger som kommunen har vært kjent for gjennom lange tider. Dette er nevnt både av Petter Dass' "Nordlands Trompet" og i Lars Hess Bing's "Beskrivelse over Kongeriket Norge, Øerne Island og Færøerne, samt Grønland". Furuen har altså gjennom tidene vært et karakteristisk kjennetegn ved Beiarn. Det finnes ennå rester etter kjempefuruer som sikkert er over tusen år gamle. Det var på denne bakgrunn vi valgte furuen som et tidløst og karakteristisk symbol for kommunen. Fargen gull er valgt fordi skogen har vært gull verdt for Beiarn, og fargen grønn fordi Beiarn er ei frodig og grønn bygd.

Våpenet er tegnet av Erik Gabrielsen, som den gang var kulturkonsulent i Beiarn kommune.

Kommunen ba Riksarkivet om en uttalelse før kommunestyrets behandling av saken. Riksarkivet svarte at furu og andre nåletrær ikke hører hjemme i den heraldiske motivkrets som ligger til grunn for norske kommunevåpen. Forslaget oppnådde derfor ikke godkjenning. Avgjørelsen ble basert på den haraldiske formtradisjon, som krever at fremstilling av planter skal kjennetegnes ved karakteristiske detaljer.

I svaret fra Riksarkivet ble det også opplyst at kommunen kan bruke et ikke godkjent våpen/merke i avisannonser og på kommunens trykksaker, eienandeler o.l. Bare våpenmotiv godkjent av Kongen i statsråd kan brukes ved flagging på offentlig sted eller bygning og på veiskilt.

Beiarn kommune valgte å ta i bruk ovennevnte motiv som kommunens våpen, og har benyttet det på kommunens trykksaker, avisannonser, pins, bordflagg mv. siden 1988.

Normalregler for bruk av kommunevåpenet