Planting av skog for en bedre framtid - Beiarn tar klimaansvar!

Hei Beiarn! Mitt navn er Erik Iversen og jeg er ansatt i Beiarn kommune i sommer for å være en pådriver for planting av skog for klima. I den forbindelse ønsker jeg gjennom denne artikkelen å informere potensielle grunneiere i kommunen om muligheten de har til å være en del av prosjektet. Utenom denne artikkelen kommer jeg også til å reise rundt og besøke grunneiere som har egnede arealer til dette formålet. Jeg ser fram til å møte dere og ta en prat!

Erik Iversen
Erik Iversen

Hva er planting av skog for klima?

I klimaforliket fra 2012 har Stortinget vedtatt mål for klimapolitikken og tiltak for hvordan vi skal nå målene. Norske politikere ønsker å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslippene, og vi er også forpliktet til å gjennomføre slike tiltak gjennom Kyoto-avtalen. Et av tiltakene som et resultat av klimaforliket er å opprettholde eller øke karbonlageret i skogen. Dette kan vi få til ved å plante skog på nye arealer, eller utføre et treslagsskifte, og følgelig binde mer karbon. Det ble dermed igangsatt et pilotprosjekt som skal gå fra 2015-2018 i fylkene Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland. Målet med pilotprosjektet er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. Beiarn kommune har tatt et klimaansvar, og har blitt utvalgt som en av pilotkommunene.

 

Hvorfor skal jeg plante?

Først litt historie. I desember 1946 holdt Anton Smitt en tale i Stortinget hvor han argumenterte for det store potensialet som lå i målrettet skogreising i kyst- og fjordstrøk. Dette førte hjem hos politikerne, og i budsjettforslaget for 1949/50 ble tilskudd til skogreising for første gang oppført som en egen post på statsbudsjettet. I 1951 la Skogdirektøren fram skogbruksprogram for Nord-Norge hvor man regnet med en skogreising på 1 million dekar i løpet av 60 år. Det tilsvarer rundt 1,2 millioner fotballbaner med plantet gran. Dette førte til den store skogreisingen som foregikk fra begynnelsen av 50-tallet og utover på 70-tallet. I 1995 hadde det totalt blitt plantet 800 000 dekar i Nordland alene. Resultatet av denne skogreisingen ser vi i Beiarn i dag. Det ble plantet overalt, helt opp til snaufjellet. Dessverre ble det plantet i vanskelige terrengforhold og for tett. Samtidig har prisen på kubikken gradvis sunket, og skog som blir tatt ut her går stort sett til ved eller flis i stedet for sagtømmer som gir en bedre pris. Dette har ført til at grana har fått et dårlig rykte blant folk. Slik behøver det ikke nødvendigvis å være.

Skog vil spille en sentral rolle i en framtid med det grønne skiftet, og fokuset på bioøkonomi. Skog er en av de største og viktigste fornybare ressursene vi har. En trestokk er ikke bare ved eller sagtømmer. Det foregår mye spennende forskning som ser på alternativ bruk av tre. Visste du for eksempel at trær kan brytes ned, slik at man frigjør råstoffene og kan bruke de til å lage alt fra kosmetikk til medisiner? Forskningsrådet har sagt at «alt som kan lages av olje, kan lages av tre» og at trevirke er den nye oljen. Skognæringen har som ambisjon å øke omsetningen til 180 milliarder innen 2045 fra 43 milliarder i 2012. Dette sammenfaller også med Stortingsmeldingen ”Verdier i vekst” fra 2016. Her blir det slått fast at man må omstille økonomien vekk fra olje- og gassnæringen, og fokusere på fornybare ressurser med det grønne skiftet. Regjeringen ønsker å satse på skog i fremtiden. Det skal tilrettelegges for videre forskning, utvikling av nye produkter og skognæringen som helhet skal løftes fram. Videre har OECD vurdert bioøkonomi, der ulike former for biomasse blir utnyttet i bærekraftige kretsløp i produksjon av mat, produkter og energi, til å bli et bærende element i Europas økonomi.

Planting av skog for klima vil gi deg muligheten til å investere i en framtid som ser lys ut for skogen, og som bidrar til et bedre klima uten at det koster deg noe mer enn å søke. Følger man opp skogen etter at man har plantet den, kan man også unngå det landskapsbildet som mange har et dårlig forhold til i dag.

I pilotfasen gis det 100 prosent tilskudd til utgifter knyttet til etablering av skog i inntil fem år. Dette gjelder på «nye arealer», dermed er forynging av ordinære skogsmark med tilfredsstillende produksjonsnivå ikke tilskuddssberettiget. Ved planting av gran kan en regne med en produksjon på 60-65 kubikkmeter/dekar over 90 år som tilsvarer en bruttoverdi med dagens priser på mer enn 25.000 kroner/dekar. På kortere sikt medfører også planting av skog en verdiøkning på eiendommen. Bortsett fra den økonomiske betydningen plantingen medfører, bidrar man ved deltakelse i pilotfasen til en felles dugnad for å øke opptaket av klimagasser i norsk skog.

 

Hva er klimaeffekten av å plante skog?

Økningen av klimagasser i atmosfæren er med på å øke den globale temperaturen. I Norge står karbondioksid, CO2, for 83 prosent av de totale klimagassutslippene. Skog spiller en viktig rolle i klimasammenheng fordi det binder CO2 gjennom fotosyntesen i treets stamme, greiner og røtter, i tillegg til at det gjennom strøfall lagres CO2 i jord. Norsk skog binder i dag om lag halvparten av de norske menneskeskapte klimagassutslippene, fra blant annet industri, transport og jordbruk.  Planting av skog på nye arealer vil bidra til å øke opptaket og bindingen av CO2, og er dermed et viktig bidrag i å begrense den globale temperaturstigningen til to grader.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilplanting av 10 dekar gran på en typisk gjengroingsmark på Vestlandet med svært høy bonitet binder 2.300 tonn CO2 i løpet av 70 år, eller 33 tonn CO2 hvert år. Dette tilsvarer klimagassutslippene fra 780 biler over hele omløpet, eller 11 biler årlig (20.000 km/år). Lenger nordover langs kysten reduseres den potensielle bindingen noe grunnet lavere produksjonsevne. Illustrasjon: Per Håkon Granum, Skogkurs

 

 

Hva skal plantes og hvor?

Rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» publisert i 2013 av Miljødirektoratet, sammen med tilleggskriterier fastsatt av Stortinget i pilotfasen, danner grunnlaget for arealer som skal prioriteres, og hensyn som skal tas i forbindelse med planting av skog. Premissene er som følger:

 

  • Det skal plantes norske treslag
  • Det skal plantes på åpne arealer eller arealer i tidlig gjengroingsfase
  • Det skal plantes på arealer med høy produksjonsevne
  • Det skal plantes på arealer som gir en fremtidig næringsgevinst
  • Det skal ikke plantes på arealer som er viktige for:
    • Naturmangfoldet
    • Friluftsinteresser
    • Reindrift
    • Kulturhistoriske verdier
    • Kulturlandskap

 

Det er kommunen i samarbeid med Fylkesmannen som skal identifisere arealer som møter miljø- og tilleggskriteriene. For deg som grunneier betyr dette at du vil få veiledning i søknadsprosessen med innmelding av areal for planting og tilskudd til dette. Kommunen vil også jobbe aktivt for å komme i kontakt med grunneiere som har arealer som er aktuelle for planting. Fulldyrket mark og innmarksbeite ute av drift, samt åpen fastmark og lavt produserende skog med høy potensiell skogbonitet ved treslagsskifte er eksempler på aktuelle arealer. På disse arealene er gran det treslaget som gir størst produksjon og CO2 opptak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er vilkårene for tilskuddet?

Som kriteriene tilsier er en viktig forutsetning for planting at det skal gi god klimaeffekt, ha akseptable effekter på miljøverdier og naturmangfold og gi grunnlag for fremtidig næringsutøvelse.

Ved godkjenning av arealet for planting gir kommunen forhåndstilsagn om tilskudd. Forhåndstilsagnet forutsetter at en avtale mellom grunneier og kommune signeres. Av avtale går det fram at grunneier i en periode på fem år har rett til tilskudd til alle kostnader knyttet til etablering av skog på arealene avtalen omfatter, så lenge etableringen er utført i henhold til betingelser gitt i forhåndstilsagn og avtalen. Avtalen innebærer videre at arealet som plantes blir tinglyst. Tinglysningen legger ikke andre bånd på eiendommen enn at det skal produsere skog under avtalens varighet. Avtalens varighet er ett skogomløp, det vil si angitt minstealder for hogst på gjeldende areal. Arealet kan dermed fritt brukes til friluftsliv, jakt og andre aktiviteter. Hvis det i framtiden skulle vise seg at grunneier har bruk for arealene til annet bruk, for eksempel beite, så kan kommunen slette tinglysningen.

Grunneier skal ved innmelding av arealet informere om alle kjente miljø,- kultur- og friluftsverdier, samt sørge for god etablering og skjøtsel av feltet etter planting. Kommunen har rett til tilgang til arealet for målinger av klimaeffekt, og for kontroll av etableringen.

Er man ikke mva. registrert må man betale mva. på plantekjøp og arbeid uten at man får refundert dette, da mva. ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget.

Utbetaling av tilskudd krever at du har en skogfondskonto, og du må eventuelt opprette en hvis du ikke har det. Dette er gratis og gjøres på hjemmesiden til Altinn.

 

Hvordan går jeg fram for å søke?

Hvis du er interessert i å søke om tilskudd må du først vurdere om du har arealer som oppfyller premissene som er satt for planting. Hvis du har slike arealer, og ønsker å søke, fyller du ut et søknadsskjema som du sender til Beiarn kommune (merk konvolutten med «Tilskuddssøknad for planting»), eller elektronisk på Landbruksdirektoratets hjemmeside under «Se din skogfondskonto». Jeg kan også rettlede deg i denne prosessen. Søknadsskjema for tilskudd finner du på hjemmesiden til Fylkesmannen i Nordland. Søknadsskjemaet heter: «Skjema for tilskuddssøknad». Hvis du opplever problemer med å finne dette kan vi også sende det på e-post eller i papirformat.

Vil du vite mer?

Mye av teksten som er gjengitt i denne artikkelen er hentet fra miljødirektoratets faktaark: «Planting for klima – veileder for grunneier». I dette dokumentet vil du kunne lese mer om pilotprosjektet, samt om forarbeid, planting og etterarbeid ved etablering av skogen.

På hjemmesidene til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland vil du også finne rapporten og veilederen som er henvist til i denne artikkelen, samt skjema for tilskuddssøknad og avtale om planting. Du er hjertelig velkommen til å sende en e-post til meg hvis det er noe du lurer på, eller hvis du ønsker å søke: erik.iversen@beiarn.kommune.no.

 

Fylkesmannen i Nordland: https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Landbruk-og-mat/Klimaskog/

Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/Skog/Planting-for-klima/