Mye av det tidligere arbeidet som har blitt gjort har hatt gode resultater og dersom det ikke gjøres observasjoner i år vil flere av feltene vurderes å kunne friskmeldes. Frøene har trolig en maksimal levetid på inntil 5 år i bakken, men 1-3 år i bakken er mer normalt. Siden ryddeprosjekter har foregått siden 2019, og trolig har pågått med lite eller ingen frøspredning etter dette, er det gode muligheter for mange av lokalitetene. Vi er derfor optimistiske flere steder, men dette avhenger av at vi får fullført arbeidet og gjort nødvendige undersøkelser.

Det skal godt gjøres å komme over alle feltene med de tilgjengelige ressursene vi har, så vi er svært takknemlige og helt avhengige av at dere som grunneiere og lokalbefolkning hjelper til. Spesielt steder der det har blitt saget ned vegetasjon legges merke til og blir satt pris på.

Bekjempelse av Kjempespringfrø er en forholdsvis sammenlignet med mange andre arter, ettersom røttene er grunne og fordi planten er ettårig. Dersom dere ser blomster, plukk disse i en pose og sørg for at de blir brent eller levert som spesialavfall. Planter uten blomster kan sages ned og bli liggende på stedet dersom det er tørr mark. Hvis de kappes for høyt eller blir liggende fuktig, kan de fortsette å vokse igjen.

Vi antar at det pr. nå, stort sett er liten eller ingen frøbank igjen mange steder, med forbehold om lite eller ingen spredning de siste årene. Dette kan raskt endre seg dersom noen planter får frø seg fritt. Det er kjent at en plante kan sette inntil 4000 frø og at disse kan skytes inntil 7 meter fra morplanten. Om vi nå gir arten mulighet til dette, vil mye arbeid og ressurser som kommunen og lokalbefolkningen har lagt ned i dette gå til spille.

Bakgrunn for bekjempelsesarbeidet er at planten kan bli svært dominerende der den vokser og dermed fortrenger det stedegne livet. Dette medfører økt ras- og erosjonsfare samt tap av natur og livsmiljøer for våre naturlige arter. De negative konsekvensene av fremmede arter anslås å koste det norske samfunnet flere milliarder kroner årlig, et tall som trolig kommer til å øke dersom vi ikke iverksetter tiltak umiddelbart. Alle som har mulighet oppfordres derfor til å gjøre en innsats.

Det gjøres oppmerksom på at også andre hagerømlinger utgjør et stort problem og at det beste tiltaket mot biologisk forurensing er å hindre muligheten til spredning. Dette kan f.eks. gjøres ved at ansvarlig hagebruker destruerer blomstene etter bruk, framfor å hives på «fyllinga». Det er forbudt å spre fremmede arter i norsk natur og dette kan straffes etter både naturmangfoldloven og forurensingsloven. Et av prinsippene her er at «forurenser betaler».

Dersom dere vil rapportere om funn, ønsker veiledning på dugnad eller har spørsmål til prosjektet. Ta kontakt med Kolbjørn Baadshaug på tlf. 90611579 eller epost kb@beiarn.kommune.no eller Thomas Sørensen på tlf. 90533342 eller epost thomas.sorensen@beiarn.kommune.no.