Hva er kvikkleire?

Alle områder som har vært under marin grense kan ha forekomster av kvikkleire. Marin grense finnes på ca. 100 moh i Beiarn kommune, og viser til det høyeste nivået havet nådde under siste istid.

Her kan du se den marine grensen i Beiarn: https://temakart.nve.no/prosjekt/fca409fb-1762-40c3-8ede-162f4216cc2c 

Kvikkleira er dannet av leirpartikler som er avsatt i sjøvann.

  • Saltvann gjør leirpartiklene elektrisk ladet (+/-) og fører til at kantene i leirpartiklene tiltrekkes hverandre og bindes sterkt sammen. Det dannes da en gitterstruktur med vann i hulrommene mellom leirpartiklene.
  • Landhevingen etter siste istid har ført til at marine avsetninger har blitt liggende over havnivå, og over tid har ferskvann vasket ut saltet og redusert styrken til bindingene. Det er denne utvaskede leira som kalles kvikkleire.

 

Er kvikkleire farlig?

At det finnes kvikkleire i grunnen er ikke nødvendigvis farlig, så lenge stabiliteten av skråninger ikke blir dårligere.  Fagfolk kan avklare risiko og sikre at områder med kvikkleire ikke blir farlige.

Ved naturlige prosesser (erosjon) eller menneskelige inngrep (graving, fylling, bygge hus og andre tiltak) kan derimot gitterstrukturen klappe sammen, og leirpartiklene flyter i det frigjorte vannet som var bundet i gitterstrukturen. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er derfor viktig å være klar over hva slags grunn man jobber i eller i nærheten av.  Mange som sender inn en byggesøknad til Beiarn kommune vil derfor får krav om å gjennomføre en geoteknisk vurdering. Dette fordi tiltaket ligger innenfor områder med marine avsetninger og fordi tiltakets omfang og forholdene forøvrig tilsier at det kan gå et skred her.

Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil kunne utløse større skred. Man må alltid ta hensyn til grunnforholdene ved grave- og byggearbeider.

Ras kan utløses av relativt små byggetiltak utført på feil sted eller på feil måte, for eksempel ved graving i bunnen eller oppfylling på toppen av en ustabil skråning. 


Krav til utredning ved tiltak og bygging

I byggesaker og reguleringsplaner skal det dokumenteres sikker byggegrunn iht. plan- og bygningsloven (pbl) § 28-1 og kap. 7 i byggteknisk forskrift (TEK17).

Innenfor aktsomhetsområder for kvikkleireskred må krav i NVE sin kvikkleiereveilder være oppfylt før det kan gis tillatelse til tiltak. Dette gjelder tiltak som ikke er søknadspliktige også. Det er strenge krav til tiltak som fører til økt personopphold, som for eksempel bygging av boliger. Der hvor det ikke er gjort utredninger ansees alle områder under marin grense som aktsomhetsområde for kvikkleireskred.

Veilederen gjelder i områder under marin grense der det planlegges tiltak og hvor det kan være mulighet for enten å forårsake områdeskred, eller at skred som kan utløses i tilstøtende områder kan komme til å berøre tiltaket. Veilederen kan også benyttes for vurdering av sikkerhet for eksisterende bebyggelse, og ved planlegging og gjennomføring av eventuelle sikringstiltak for denne.


I Storjord-området er det gjennomført undersøkelser i forbindelse med planlegging av ny skole, hall mv. og laksesenter. Presentasjon fra Romerike Geoteknikk som ble presentert på folkemøte 21. mars finner du HER

I Rønna-området på Moldjord gjennomføres nå grunnundersøkelser i forbindelse med planlegging for nye omsorgsboliger og boligtomter. Resultatet av disse forventes i være klart om ikke lenge.

I området Tollånes er vi snart i gang med grunnundersøkelser i forbindelse med boligfelter og skole, hvor vi håper på svar før sommeren.


Hva gjør du om du oppdager et ras?

Ved større skredhendelser og når det haster, må du varsle politiet på 02800

Oppdager du:

  • mindre ras 
  • skråninger der små utglidninger kan være i ferd med å utvikle seg oppfordrer vi deg til å ta kontakt med teknisk avdeling i Beiarn kommune, tlf: 755 69000

 

Nyttige linker

NVE veileder "Sikkerhet mot kvikkleireskred"

Veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng

Retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplaner