Merknaden er som følger:
Komiteen merker seg at den atlantiske laksen for første gang er å finne på den nylig framlagte Rødlista. Norge har forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av denne bestanden. Komiteen viser til at bygging og restaurering av laksetrapper i de nasjonale laksevassdragene Beiarelva og Vefsna som munner ut i de nasjonale laksefjordene Beiarfjorden og Vefsnfjorden vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen, samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Komiteen mener det derfor er viktig å få bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva og Vefsna raskt.
Da Beiarelva fikk konstatert at gyroparasitten hadde blitt innført i vassdraget i 1981, startet en nedtur. Staten kom inn og bidro med både penger og kompetanse slik at elva ble renset i 1994. En svært krevende og omstridt prosess endte lykkelig. Det lokale og regionale engasjementet var stort. Det tok likevel tid å bygge opp laksestammen, men i 2001 kunne elva igjen åpnes for laksefiske.
Beiarelvas popularitet vokste raskt hos laksefiskere fra nær og fjern og det ble frem mot 2012 tatt ut så mye laks at bestanden minket faretruende. Strengere lokalt regime ble innført og elva har de siste årene blitt godt tilrettelagt av grunneierne og elveeierlaget. Beiarelva er i dag svært populær og fangstene er gode av både laks og sjøørret, men villaksen sliter. Sist uke havnet den på den nasjonale lista over truede arter. Villaksen sliter i Beiarn også. Det er for mye innblanding av oppdrettslaks i villaksgenene – og pukkellaksen truer.
Det er undersøkt og forsket på, planlagt og gjennomført mange tiltak i Beiarelva opp gjennom årene. Mye vatn er fraført vassdraget og går nå til vannkraftproduksjon i Gildeskål og Meløy. De mange oppdrettsanleggene som ligger nært villaksens helt nødvendige vandringsveier påvirker også i gal retning. Det holder ikke lenger med bare lokale og enkle tiltak for å hjelpe villaksens framtid.
I Beiarn har man siden 2015 vurdert og planlagt hva som virkelig kunne hjelpe på. Kraftaktørene og oppdrettsaktørene har sammen med grunneierne og kommunen bidratt og tatt sin del av ansvaret – og 9. desember falt en avgjørende brikke på plass. Det skjedde ved at Energi- og miljøkomiteen var samstemte og gav en klar merknad i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for kommende år. Beiarn vil få statlige midler til å bygge laksetrapper i Høgforsen og Bruforsen. Dette gleder så stort at ordfører Andre Kristoffersen (SP) sporenstreks oppsøkte styreleder Merethe Selfors for å gratulere.
Ordføreren retter en stor takk energi- og miljøkomiteen og er trygg på at Stortinget vil følge opp med konkrete statlige bevilgninger. «Den klinke klare merknaden er god nok til at Beiarn kommune ser det som aktuelt å forskuttere den statlige andelen av tiltaket. Dette vil jeg snarest ta til avklaring med kommunestyret i Beiarn. Her er planene klare og bygging bør starte i 2022».
Andre Kristoffersen takker politikerne på Stortinget som har bidratt, både fra eget parti SP, men også fra SV og øvrige partier som har vist forståelse for hvor viktig denne saken er for villaksen.
Ordføreren takker også de øvrige aktørene som har vært tydelige på at de vil bidra til å få laksetrappene på plass. Dette dreier seg i første omgang om Statkraft SF og om Statskog som er grunneier der trappene nå skal bygges. Men også andre viktige næringsaktører i Salten er utfordret til å bidra økonomisk og vil være de som nå kan utfordres konkret til å være med å sikre en god fullfinansiering. «Arbeidet med dette starter umiddelbart og i tett samarbeid med Beiarelva SA. Allerede torsdag 16. desember er det berammet møte med statssekretæren i Klima- og miljødepartementet, Aleksander Øren Heen for videre oppfølging.
Pressekontakt i saken:
Andre Kristoffersen, mobil 416 39 765
Merethe Selfors, mobil 906 20870