Valg i Beiarn

Du kan forhåndsstemme fra 10. august til og med fredag 8. september i hvilken som helst kommune. I Beiarn kan du forhåndstemme i Servicetorget mellom kl. 10:00 og 14:00 på hverdager. 

På valgdagen kan du bare stemme i hjemkommunen din. Du må ha med legitimasjon med navn, bilde og fødselsdato dersom du ikke er kjent av valgmedarbeiderne.

I Beiarn kan du stemme på Granli idrettshus, Beiarn barne- og ungdomsskole (Trones) eller i samfunnssalen på Moldjord. Her er det åpent kl. 10:00-18:00 på mandag 11. september. I tillegg er det mulig å stemme i samfunnssalen på Moldjord søndag 10. september kl. 14:00-19:00. Du bestemmer selv hvilket valglokale du vil stemme i.

I valglokalet blir du møtt av en valgmedarbeider, som viser deg inn i et ledig stemmeavlukke.

Det er det fem enkle steg å følge:

1. Ta de to stemmesedlene du vil bruke. Én for kommunevalget, og én for fylkestingsvalget. Stemmeseddelen for kommunevalget er rosa, mens den for fylkestingsvalget er blå.
2. Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene. Veiledning står på stemmesedlene. Du kan lese mer om dette i egne punkt under.
3. Brett hver av stemmesedlene med partinavnet inn og feltet for stempling ut. Da kan ingen se hva du stemmer. Det skal ikke være konvolutt eller annet omslag rundt stemmesedlene.
4. Gå til en valgfunksjonær og vis legitimasjon og eventuelt valgkort. Valgfunksjonæren må stemple begge stemmesedlene på utsiden for at de skal være godkjent.
5. Legg de stemplede stemmesedlene i urnen.

Hjelp til å stemme i valglokalet

Ta kontakt med en valgfunksjonær dersom du har spørsmål eller trenger veiledning når du skal stemme. Valgfunksjonærene har taushetsplikt. Dersom du har en psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan stemme alene, har du rett på hjelp. Du kan få hjelp til å stemme av en valgfunksjonær eller en annen person som du selv peker ut.

Hvis noen av navnene som står øverst på stemmeseddelen er uthevet med fet skrift, betyr det at lokalpartiene har gitt dem stemmetillegg. Tidligere ble dette kalt forhåndskumulering, og navnene på kandidatene sto oppført to ganger.

Stemmetillegg innebærer at noen av de øverste kandidatene på listen får en fordel. De får et tillegg til sitt personlige stemmetall på 25 prosent av det antallet stemmer partiet får ved valget. Hvis partiet for eksempel får 1000 stemmer, får de uthevede kandidatene et forsprang som tilsvarer 250 personstemmer (les mer om det i neste punkt).

Stemmetillegget har ingenting å si for styrkeforholdet mellom partiene. Det påvirker imidlertid konkurransen internt i partiene om hvem som skal få plass i kommunestyret.

Det er bare ved kommunestyrevalg at partiene kan gi kandidater stemmetillegg.

Dette er en ordning som gir velgerne mulighet til å påvirke hvem som kommer inn i kommunestyret eller fylkestinget. I praksis har ofte personstemmer betydning for hvem som blir valgt til kommunestyret, men ikke til fylkestinget.

Det er fordi det ved fylkestingsvalg er en sperregrense på åtte prosent. Det innebærer at personstemmene først får betydning hvis åtte prosent av dem som stemte på partiet, har gitt personstemme til den samme kandidaten. Det skjer ganske sjeldent.

Bak på stemmeseddelen står det hvordan du kan gi personstemmer. 

Å gi personstemme til noen på listen du stemmer på, ble tidligere kalt å kumulere. Du gir personstemmer ved å sette kryss ved siden av de kandidatene du ønsker å gi en ekstra stemme. Det er ingen grense for hvor mange kandidater du kan sette kryss ved siden av.

Ved å gi personstemmer, øker du kandidatens mulighet til å bli valgt inn i kommunestyret.

Å gi en slenger betyr at du gir en personstemme til en kandidat fra en annen liste enn den du stemmer på. Dette gjøres ved å føre opp navnet til kandidaten med blokkbokstaver på den listen du stemmer på.

Formålet med slengere, er å gi velgerne en mulighet til å gi deler av stemmen sin til kandidater som tilhører andre partier enn det du foretrekker. Du kan gi slengere til kandidater fra flere ulike partier hvis du ønsker det.

Antall slengere er begrenset. I Beiarn er det mulig å gi opptil fem slengere.

Gir du en slenger, reduseres vekten av den opprinnelige stemmen din, men bare i liten grad. Hvis kommunestyret har ti representanter, og du fører opp to slengere, vil partivalget fortsatt telle 80 prosent.

Nei, du kan ikke lenger stryke kandidater som du ikke vil ha inn i kommunestyret. Muligheten til å stryke ble fjernet foran valget i 2003.

Dersom du likevel gjør det, vil det ikke ha noen betydning. Stemmeseddelen er likevel gyldig. 

I alle valglokalene skal det ligge blanke stemmer.

Blanke stemmer brukes når du ikke vil stemme på noen av valglistene (partiene) i din kommune eller ditt fylke. Du kan stemme blankt både i kommune- og fylkestingsvalget, eller i ett av dem.

De blanke stemmene teller ikke med i valgresultatet, men det blir laget statistikk over blanke stemmer. Det betyr at blanke stemmer regnes med i valgdeltagelsen, i motsetning til dem som ikke velger å stemme i det hele tatt. 

Du kan bare stemme én gang. Hvis du har forhåndsstemt kan du ikke stemme på nytt, selv om du har ombestemt deg i mellomtiden. Du kan heller ikke trekke stemmen din.

Valgoppgjøret skjer i to omganger. Først avgjøres fordelingen mellom partiene som stiller til valg. Dette gjøres ved forholdsvalg, noe som innebærer at representantene fordeles forholdsvis mellom partiene etter hvor mange stemmer de fikk.

Når man vet hvor mange plasser hvert parti skal ha, finner man ut hvem som skal inn i kommunestyret. Dette kalles kandidatkåring.

Det er her stemmetillegg, personstemmer og slengere kommer inn i bildet. Kandidater som har fått stemmetillegg av partiene sine, får automatisk et tillegg i sine personstemmer på 25 prosent av listens totale stemmetall.

I tillegg regnes personstemmer og slengere. Kandidater som får mange personstemmer og slengere, kan avansere mange plasser på listen og komme inn i kommunestyret selv om partiet ikke har nominert dem høyt oppe på listen.

Kommunene begynner å telle opp stemmene på valgdagen, så fort stemmelokalene har stengt. Da er gjerne de første forhåndsstemmene allerede talt ferdig. De sene forhåndsstemmene skal være inne senest tirsdag klokken 17, og tellingen av dem gjøres like etter dette.

Stemmene telles først to ganger.
Så blir velgernes rettelser på stemmeseddelen for kommunen registrert.

Etter at alle stemmene er talt opp, begynner kommunen jobben med det såkalte valgoppgjøret.

Det er valgoppgjøret som avgjør hvilke kandidater som har blitt valgt til et nytt kommunestyre. Under valgoppgjøret blir opptellingene kontrollert, sammen med mandatfordeling og kandidatkåring. Det er valgstyret i kommunen som gjør dette.

For fylkestingsvalget sender kommunen møtebok og valgmateriellet videre til fylkesvalgstyret, slik at de kan gjennomføre kontrolltelling og ta valgoppgjøret for fylkestingsvalget.

Det første møtet i det nye kommunestyret kalles konstituerende møte. Da skal det nye kommunestyret velge blant annet formannskap, ordfører og varaordfører. Fristen for å gjøre dette er 31. oktober.